a9tas verden

drøm….

sønnen:jeg vil bli god på gitar for da kan jeg spille i band og få spillejobb og dra på turne sån som greigh, jack og steve.

meg: det er klart du kan, det er bare å øve og øve det så blir du god, det var jo det jack sa, 10 talent og 90% beinhard øving.

meg, stille for meg selv inne i hodet mitt: faen! faen! faen! det vil jeg IKKE, vær så snill ikke bli musiker, jeg har sett for mye, drikkingen, reisingen, damene, utroskapen, de ødelagte forholdene, jeg har rett og slett sett for mye til at jeg vil at du skal bli musiker….

meg: skal jeg betale for gitartimer må du øve.

sønnen: jeg går og øver jeg da.

det er ikke mye jeg drømmer om på hans vegne, jeg mener han må få drømme drømmene sine helt selv, men en av tingene jeg absolutt ikke ønsker at han skal bli er det musiker. jeg fortalte at sønne drømmer om å bli musiker til en god venn av meg som er musiker og innom trondheim by på spillejobb, og han svarte; oh dear, thats not a dream, thats a bug, if hes got it, realy got it, he wont be able not to play, han gliste fra øre til øre, og jeg vet jo at det er sant, har sett det selv. har vært med på turne og vet hvor slitsomt det er så jeg vet at når noen må spille så må de bare spille ellers så hadde ingen orker, hvem gidder vel å pusse tenner på pub, spise pølse med brød til frokost, sove i en ny seng hver natt og reise hele dagen for å spille hver kveld hvis de ikke har et bug. så nå sitter jeg her og blogger om hvor lite jeg vil at sønnen min skal bli musiker samtidig som jeg hører på at han øver og øver, og jeg oppmuntrer, og jeg veileder, og jeg backer ham opp for har han et bug så har han et bug samme hvor mye jeg håper han ikke har det

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under:

1
barn

on juni 12, 2009 at 6:51 pm Kommentarer (1)
Stikkord:barn, drøm, musik

grandmothers flowergarden…

nå er det en måned siden jeg begynte på min egen verson av dette populære teppet så da hadde jeg litt lyst til å blogge om framgangen, og her går det fort (synes jeg da);) jeg er nå ferdig med 15, snart 16, blomster av de 68 jeg trenger så jeg er serdeles fornøyd. trodde dette kom til å bli et enormt prosjekt som ville å ta vanvitig lang tid, men jeg er blitt en smule overasket over hvor fort det går, spesielt i den siste tiden, jeg er nemelig blitt flinkere til å sy for hånd og det hjelper jo på farten, men når jeg sitter her og syr disse små, små stingene merker godt at jeg egentlig trenger briller så i dag har jeg ært og bestilt meg time til opptiker. håpet er da at jeg både kan sy, lese og blogge uten å bli så sliten i øynene. det var vel på høy tid at jeg gjorde noe med dette synet mitt…

nå når jeg får synet i orden er det vel og på tide å intensivere lappejakten igjen. den går rundt og rundt innom alle stofbutikkene i byen. har kommet på hils med alle de som jobber i butikkene jeg nå, og det er jo forsåvidt hyggelig det. har også oppdaget en ny butikk på heimdal så kanskje jeg må undersøke den. hadde vært en smule kjipt å gå tom for stoff, men jeg har nå en reserveplan, og noen andre prosjekter jeg skal hive meg over hvis lappejakten ikke går helt som jeg håper…har vist blitt ganske hekta på lapper jeg nå, men det er vel ikke det verste man kan bli hekta på:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under:

1
quilting

on juni 11, 2009 at 9:38 pm Comments Off
Stikkord:grandmothers flowergarden, håndarbeid, hobby, lappeteppe, quilt, søm

en plass i solen…

stilheten er vanskelig og agresiv, den tar hele rommet. skjønner ikke hvorfor, skjønner ikke hvor den kommer fra, men nå er den her igjen. hjernen leter febrilsk etter forløsende ord som kan gjøre det godt igjen, men finner dem ikke….

jeg orker ikke mer, jeg vil at du skal dra hjem til leiligheten din, jeg orker ikke mer, jeg vil du skal dra hjem til leiligheten din, ordene går i lup i hodet mitt, men ingenting kommer ut, jeg klarer ikke å si noe som helst….

“jeg vet det ikke er retferdig, men jeg vil at du skal dra hjem til leiligheten din” jeg kjenner ikke igjen min egen stemme,og jeg vet det ikke er retferdig å si hjem til deg siden vi begge har bestemt at du skal bo her hos meg, at vi har bestemt at mitt hjem ikke er mitt, men vårt…

“jeg er bare redd for at hvis jeg går ut den døra nå kommer jeg ikke tilbake igjen” frykten som ligger i magen tenner og jeg freser at det skal du da så absolut få slippe hvis det er sånn du vil ha det. jeg vet det ikke er retferdig, men jeg er redd for at det du sier skal bli sant…

du har gått og jeg sitter igjen, forvirret, sint, trist..

jeg savner deg, prøver å huske hvem vi var før hverdagen kom med stilheten. prøver å skjønne hva som skjedde med oss, er det over nå? ble det vi var ødelagt, eller finnes det et sted? kan vi finne det igjen, og hvordan gjør vi det. du kommer innom og henter noen såting du trenger, og jeg sitter her og ser på deg, prøver å se deg slik jeg brukte…

“vi skulle funnet oss en plass i solen, funnet et sted i solen hvor vi kunne tatt en øl og snakket sammen slik vi gjorde før”…

jeg sitter i solen og ser på deg, ser at du er den samme, og lurer på hvem du ser. ser du den jeg var eller ser du den jeg ble. vi leter litt etter ordene, men stilheten er anderledes nå.. er den anderledes fordi vi vil, fordi vi prøver å finne tilbake? jeg vet ikke om vi kan, men for første gang på en stund føler jeg at det går an å finne det vi mistet…

jeg savner at du bor her, savner å fortelle deg om dagen min, savner å høre om din dag, savner å spise middag med deg, savner å krype under pleddet og se en film, og mest av alt savner jeg å sove ved siden av deg, men det er ikke vondt å savne deg nå, det er fint for jeg vet at du kommer i morgen, jeg savner deg fordi du er kjæresten min, og fordi vi har valgt å ta ett skritt eller to tilbake så vi ikke lar hverdagene komme med stilheten sin. en gang om ikke så alt for lenge skal vi dele hverdagen igjen, det tror jeg på, men først skal vi bare være kjærester en stund….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under:

on juni 9, 2009 at 5:58 pm Comments Off
Stikkord:håp, hverdag, kjærlighet

hjelp….

jeg skal kjøpe symaskin….

siden jeg ble separert sist høst og vi solgte symaskinen min for å dekke nedbetalingsordningen vi hadde på den har jeg savnet en symaskin desperat. sist kjøpte jeg katta i sekken, det var en svindyr maskin, men en hel masse ekstrafunksjoner, men det var det lite hjelp i siden den ikke sydde pent. den fikset ikke å sy sikk sakk og den taklet ikke tynne stoffer, og hele greia var egentlig bare en stor flause. en jævla dyr stor flause. så hva gjør jeg nå? det kommer noen kroner fra ligningskontoret i disse dager, og det bør være nok til en bra maskin, men hvordan finner jeg en bra maskin. jeg stiller ganske høye krav til maskiner, de må takle det meste uten at det er for mye styr. jeg trenger ikke 1048 forskjellige sømmer, men jeg trenger en maskin som syr pent i alle slags stoffer fra dongeri til silke og chifong. er en litt mer en en smule redd for et nytt og dyrt feilkjøp så all hjelp og tips mottas med takk….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under:

on juni 8, 2009 at 8:10 pm Kommentarer (2)
Stikkord:hobby, symaskin, søm

nei til uhjelp…

….ja til tiltak som virker….

hvert år pøses miliarder på miliarder av kroner inn i afrika som uhjelp, men etter flere tiår med uhjelp er afrika fatigere en noen gang. så er det på tide å spørre seg selv hva er det egentlig vi driver med. har vi i vårt forsøk på å betale oss ut av vår dårlige samvitighet for vår rikdom ikke noe ansvar for å tenke over hvilke negative konsekvenser vår hjelp fører til? hvordan stimulerer uhjelp til økoniomisk vekst i afrika? svaret er at det gjør den ikke. da er det kanskje på høy tid at vi bruker pengene våre på ting som faktisk virker.

det er nå en gang slik at det ikke er andre land sitt ansvar å drive helsevesen og utdaning i disse fatigste landene, men så lenge vi stormer til og gir befolkningen dette gir vi også myndighetene muligheten til å lene seg tilbake og ikke ta avnsvar for sin egen befolkning, det oppmuntrer heller ikke befolkningen til å stille sine egne styresmakter til ansvar

en ting som er prøvd ut og som faktisk fører til økonomisk vekst er mikrolån, når vi nå bare tenker oss litt om så er det jo ikke så rart. hva er det norske myndigheter er så redde for i disse finanskrisetider, jo at pengemarkedet fører til at små bedrifter ikke skal få lån og kredit for det vil ha særdeles dårlig virkning på norges økonomiske vekst. hvorfor er det da så innmari vanskelig å overføre denne tankegangen til de aller fatigste land i verden, og gjøre noe som faktisk virker.

men heldigvis er vi ikke avhengi av å få våre folkevalgte til å se lyset, det er ingen av dem som kommer til å tørre kutte uhjelpen alikevel da de kommer til å bli hengt ut, for troen på uhjelp er stor i denne delen av verden og vi er svært så stolte over pengene vi gir vekk. vi kan nemelig gjøre noe som nytter nesten helt alene, hvis jeg og du låner bort noen få kroner i mikrolån, kan vi direkte hjelpe noen å starte en liten arbeidsplass slik at de klarer seg uten hjelp, så når vi har fått igjen pengene våre kan vi låne dem vekk igen. kiva er en organisasjon som muliggjør mkikrolån fra menneske til meneske. jeg kan gå på nett på kiva.org og finne et prosjekt jeg tror på og så finansierer jeg dette prosjektet. jeg får se om det lykkes eller ikke, og i kiva er det 100% tilbakebetaling av lånene så sansynligheten tilsier at jeg faktisk får muligheten til å hjelpe noen andre med akkurat de samme pengene. lånet overførers med paypal og det er gratis…

jeg har 1000 kr som jeg og sønnen min skal sette oss ned å bestemme hvem som skal få låne, og neste år legger vi på 1000 til så da kan vi hjelpe ennå flere. det geniale er jo at vi kan hjelpe om og om igjen med de samme pengene.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under:

on juni 6, 2009 at 2:15 pm Comments Off
Stikkord:afrika, ansvar, hjelp, mikrolån, samfunn, uhjelp

lappejakt, en smule avhengi;)

dette er alle stoffene jeg til nå har funnet til lappeteppet mitt, og jeg er på jakt etter ny stoffer hele tiden, og tråler quiltebutikker hver uke i håp om å finne noe nytt som kan passe inn sammen med det jeg alerede har. planen er å finne 3 og 3 stoffer som passer sammen slik at hver blomst består av 3 stoffer som harmonerer med hverandre, mørkest inerst og lysest yterst slik som de ferdige blomstene på bildet. skal ha 4 til 5 av hver blomst og trenger nesten 70 blomster for å få teppet stort nok så det er en ganske mange forskjellige stoffer. har blitt helt hekta på lapper jeg nå så i tillegg til å kjøpe det jeg finner til dette teppet driver jeg å hamstrer stoffer som kan brukes i fremtidige prosjekter. er det slik de gjør det de som driver med dette? lurer litt for dette er det første teppet mitt. hadde aldri trodd at jeg skulle bli bitt av basillen, men det har jeg vist blitt, og nå har jeg en 3-4 nye prosjekter som bor inne i hodet mitt i påvente av at jeg enten blir ferdig med dette, eller til jeg slipper opp for stoff og må ta en pause mens jeg leter videre.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under:

quilting

on juni 3, 2009 at 8:50 pm Comments Off
Stikkord:grandmothers flowergarden, quilt

fange????

i går satt jeg og så på tabloid, det er ikke så ofte jeg gjør det, men i går gjorde jeg nå det. det tok ikke mange minutene før jeg ble en smule hissig her i gostolen min. programmet skulle handle om de to normennene som sitter fengslet i kongo mistenkt for mordet på sin sjåfør. greit nok, men når programlederen refererte til de to som fanget var det jeg ble hissig, eller rettere sagt forbanna. i norge omtaler vi nemelig ikke menesker i varetekt, eller noen som soner en straff som fanger. de er fengslet eller innsatt. fanget er noe helt annet. det er noe litt uretferdig i det å være fanget, soldater blir tatt til fange av fiender og så videre. når en norsk statsborger befinner seg i et annet land mistenkt for en forbrytelse må de ha rett til å fengsle oss og gi oss en rettsak slik at vi kan dømmes eller frifinnes på samme måte som vi i norge forbeholder oss retten til å arestere og fengsle personer som er mistenkt for en forbrytelse i norge.

det andre som irriterte meg var når man stiller spørsmål ved om hele saken er et plott for å presse penger ut av de aresterte normennene på bakgrunn av at enken etter den drepte sjåføren krever erstatning. er det virkelig i et land hvor mennesker lever i dypeste fattigdom så innmari vanskelig å skjønne at noen ønsker å sikre at man ikke lider økonomisk i tillegg til følesesmessig når man mister den som forsørger en. i norge kan man reise sivilt søksmål mot noen for å kreve okonomisk erstatning om en blir drept. birgitte tengs saken bør være et svært godt eksempel. her kreves det erstatning av fetteren selv om han ikke er dømt for voltekten og drapet noe som i seg selv er uhørt, men en helt annen debat. gir dette kravet om økonomisk oppreisning oss anledning til å beskylde birgittes foreldre for å stå bak et plott for å tjene penger????

så er det spørsmålet om dette skyldes korupsjon, vel nå er det sånn at når man reiser i land hvor det er store problemer med korupsjon skal man til en hver tid ha nok kontanter på seg til å betale seg ut av falske beskyldninger om en uendelig lang liste av forselser man kan bli beskyldt for, det gjør i allefall jeg. om dette er riktig er jo en smule mindre viktig en om det er trygt. slike beskyldninger handler ofte om små forselser og antagelsen om at en beskyldning om drap havner inn i denne kategorien er rimelig søkt. mannen er jo faktisk død, og noen har drept ham, og det er for stort til å bare glemme om noen hadde sneket noen penger under bordet…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under:

on at 5:04 pm Comments Off
Stikkord:journalist, kritisk, samfunn

et lite eventyr

eller et ganske stort et…. Drømmen er å reise ut på eventyr, en drøm som har vært der lenge, men så blir det liksom aldri noe av når man har barn, regninger, og dagliglivets krav. spørsmålet er omeventyret trenger å være så langvarig eller dyrt for å bli stort og spennende.

Inspirert av til afrika uten penger foreslo jeg for kjæresten min å reise på haiketur neste sommer så nå er planen er å reise i 6 uker, 4 uker ferie og 2 uker ubetalt permisjon. i motsetning til gutta som inspirerte skal vi ikke reise uten penger, men ideen er å ta med seg sekk og sovepose og reise ut i verden litt sånn på måfå. Poenger er å ikke vite når man kommer hvor, og sove litt hvor det faller seg, stoppe når man koser seg og reise videre når det passer. Jeg haiket mye som tenåring, men aldri utenlands så er litt spent på hvordan det blir, men mest lurer jeg på hvor. Skal man sette nesen sørover og komme seg over til Marokko og videre nedover Afrika, eller skal man reise sørover eurpa, og så østover gjennom østeuropa, russland, kazakhstan til kina, eller skal man prøve å komme seg rundt konflikområdene i midtøsten og ned til india, og er det da mulig å komme seg inn i pakistan, og hvor langt kommer man på 6 uker????

lonely planet er jo forsåvidt hjelpsomt med turist varsel om hyppige veibomber og/eller kidnapinger av turister og landegrenser det er vanskelig å krysse, ikke spesielt interesert i å bli kidnappet for det er jo ikke noe løsepenger å hente hos familien min, og så spennende at man risikerer å dø er jo ikke spesielt fristende det heller. lonely planet er jo mest hjelpsom med råd om buss, båt og tog og det er det lite hjelp i når man vil haike. kanskje man får nilese bloggene til disse gutta som haiker seg gjennom verden for å se hvor de har vært og hvordan det har gått. spennende er det i allefall og sitte med verdenskartet foran seg og tenke ut hvor man kan dra, verden (les: europa, afrika og asia) blir så enormt åpen når man skal haike for det er ingen billeter å betale. endelig blir mitt store eventyr noe av takket være den fantastiske kjæresten min som synes et slikt eventyr er akkurat slik en ferie bør være

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under:

on juni 1, 2009 at 6:22 pm Kommentarer (1)
Stikkord:afrika, asia, europa, eventyr, ferie, haike, reise

hipp hurra for 17 mai???

17 mai, dagen jeg gruer meg til hvert eneste år, ikke misforstå, selv om jeg ikke er stolt av å være norsk (les: har aldri skjønt hvordan mennesker er stolte av å være noe de er født til og dermed ikke har oppnåd gjennom egeninsats) er jeg glad fordi jeg er født i et fritt, demokratisk og fredelig land. Jeg er glad for grunnloven vår, jeg er taknemelig over de som har kjempet for at jeg skal kunne leve i et fritt, demokratisk og fredelig land. De som kjempet politisk for grunnloven og frigjøringen fra Sverige, og aller mest takknemelig er jeg for de som kjempet mot den tyske invasjonen av Norge. Å feire at dette er jo en fin greie, ved å feire hyller jeg alle de jeg skylder en takk, og det liker jeg å tenke på.

Det er måten det skal feires på jeg har langt opp i vranga. Hvert år tutes ørene mine fulle av hvor fantastisk fin og spesiel vår feiring av nasjonaldagen er. nå er jeg nødvendigvis ikke enig i at fint og spesielt nødvendigvis behøver å få et likhetstegn mellom seg. jeg er ikke enig i at vår måte å feire nasjonaldag på er så helsikes fin. Jeg har barnetog og borgertog og dårlig korpsmusikk og 17 mai fløyter langt opp i vranga, jeg hater å gå i kø, stå i kø, bli påkjørt av barnevogner og kjempe meg fram i et salig kaos for så fulstendig utslitt fly rundt på et overpriset tivoli og kjøpe overpriset is, 17 mai er vist obligatorisk overpriset is dag. Jeg hadde det langt opp i vranga at jeg måtte gå i tog, det var obligatorisk fikk jeg beskjed om, og nå er det sønnen min sin tur

17 mai som skulle vært en høytidsdag hvor jeg ønsker å vise hvor taknemelig jeg er har for meg blitt redusert til en masete høylydt dag hvor jeg peser rundt og ikke har et øyebliks fred til å tenke over hva det er jeg egentlig feirer.

så nå har jeg sjekket at jeg har nok gnagsårplaster og migrenemedisin så hipp hurra for 17 mai!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under:

on mai 16, 2009 at 3:56 pm Kommentarer (1)
Stikkord:17 mai, nasjonaldag

Grandmothers flowergarden

bloms

Mandag begynte jeg på et dette lappeteppe, mønstret er grandmothers flowergarden og består av sekskanter som må syes sammen for hånd, og nå er den første blomsten ferdig, Jeg synes det er forbausende gøy å se det vokse mellom hendene mine selv om dette er et enormt prosjekt og jeg kjenner at det nok tester min evne til å bare kose meg med jobben, og ikke tenke på hvor stor jobb det er, eller hvor lang tid det kommer til å ta;-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lagret under:

on mai 13, 2009 at 8:43 pm Comments Off
Stikkord:grandmothers flowergarden, håndarbeid, lappeteppe, quilt

a9tas verden

drøm….

grandmothers flowergarden…

en plass i solen…

hjelp….

nei til uhjelp…

lappejakt, en smule avhengi;)

fange????

et lite eventyr

hipp hurra for 17 mai???

Grandmothers flowergarden

Venner

Subscribe by Email